soracum
sōrăcum, i, n., = σώρακος,,
- a pannier, hamper, Plaut. Pers. 3, 1, 64 (392); cf. Fest. p. 297 Müll.
sōracum, ī, n. (σώρακος, ὁ), die Truhe, Plaut. Pers. 392; vgl. Fest. 297 (b), 11.