πονικός
πονικός, toilsome, hard-working
πον-ικός, ή, όν,
- toilsome, hard-working, D.L. 7.170: Sup. -ώτατος ib. 180. Adv. -κῶς, πιστῶς καὶ π. ὑπηρετῶν IPE 12.39.15 (Olbia, ii A.D.): -ώτερον J. AJ 11.8.3.
- II toilsome, oppressive, Thd. Pr. 15.1.
πονικός, ή, όν, laborieux, DL. 7, 170 ||
Sup. -ώτατος, DL. 7, 180.
Étym. πόνος.
πονικός, arbeitsam, DL. 7.170.