veruina
vĕrŭīna, ae, f. [veru],
- a small javelin, Plaut. Bacch. 4, 8, 46 (887); Gavius Bassus ap. Fulg. 564, 22.
veruīna, ae, f. (veru), der Spieß, Plaut. Bacch. 887. Fulg. serm. ant. 33. p. 120, 16 u. p. 121, 3 Helm. Firm. Mat. de err. prof. rel. 8, 2 Halm.
vĕrŭīna, (16) æ, f. (veru), sorte de javeline longue : Pl. Bacch. 887.