κρηνήϊος
κρηνήϊος, [of, from a spring >κρηναῖος]
κρην-ήϊος, ον,
- = κρηναῖος, metaph., of the source of things, ἀρχή Orac. ap. Dam. Pr. 344.
κρηνήϊος, [of, from a spring >κρηναῖος]