About Report a problem

Menu

Οἰνεύς

Οἰνεύς, Oeneus

Οἰνεύς, έως (ὁ) Œnée (litt. vigneron), roi de Kalydôn, en Étolie, père de Méléagre, Tydée et Déjanire, Il. 14, 117 ; Soph. Tr. 6, etc. ||
➳ Gén. épq. -ῆος, Il. 2, 641 ; 9, 540, etc. ; poét. -έος, Anth. 7, 421.
Étym. οἶνος.

Saved

Recent