ἀείλαλος
ἀείλαλος, ever-babbling
ἀεί-λᾰλος, ον,
- ever-babbling, AP 5.177 (Mel.).
que charla constantemente, AP 5.178 (Mel.).
ἀεί·λαλος, ος, ον [λᾰ] qui babille sans cesse, Anth. 5, 177.
Étym. ἀ. λαλέω.
ἀείλαλος, ἔρως, stets schwatzend, Mel. 91, 95 (V.177, 178).