παρασιωπητέον
παρασιωπητέον, one must pass over in silence
παρασῐωπ-ητέον,
- one must pass over in silence, Ph. 2.152.
παρασιωπητέον, vb. de παρασιωπάω, Phil. 2, 152.
παρασιωπητέον, one must pass over in silence