ὀκνητέον
ὀκνητέον, one must shrink, hesitate
ὀκν-ητέον,
- one must shrink, hesitate, Pl. Lg. 891d, Arist. SE 175b38, etc.
ὀκνητέον, vb. d’ὀκνέω, Plat. Leg. 891d ; Isocr. 55e ; Pol. 1, 14, 7, etc.