ἀπερατέον
ἀπερατέον, one must vomit
ἀπερᾱτέον,
- one must vomit, Orib. Fr. 53.
hay que expulsar o vomitar Orib.Ec.52.
ἀπερατέον, vb. d’ἀπεράω, Orib. 4, 566 B.-Dar.
ἀπερατέον, one must vomit
hay que expulsar o vomitar Orib.Ec.52.