ἰτέον
ἰτέον, one must go
ἰτέον [ῐ], (εἶμι ibo)
- one must go, Hp. Acut. 38, Pl. R. 394d, Lg. 803e, etc.
ἰτέον [ῐ] vb. d’εἶμι, Hpc. Acut. 390 ; Plat. Leg. 803e, Rsp. 394d.