ὑπερβατέον
ὑπερβατέον, one must pass over
ὑπερβᾰτ-έον,
- one must pass over, c. acc., Plu. QConv. 2.709e.
ὑπερβατέον [ᾰ] vb. d’ὑπερβαίνω, Plut. M. 709d.
ὑπερβατέον, one must pass over