ἀποτελεστέον
ἀποτελεστέον, one must complete
ἀποτελ-εστέον,
- one must complete, τὴν ἐκτομήν Dsc. Ther. 2.
hay que concluir, terminar
τὴν ἐκτομήν
ἀποτελεστέον, vb. d’ἀποτελέω, Diosc. Th. c. 2.