sollemnitus
sollemnĭtus (sollenn-, sōlenn-, sōlemn-), adv. [sollemnis],
- solemnly, Liv. Andron. ap. Non. 176, 14.
sollemnitus, Adv. = sollemniter, Liv. Andr. tr. 9. Gloss. V, 647, 59.
sollemnĭtus, c. sollemniter : Andr. Tr. 9.