καθαρτέος
καθαρτέος, to be purged
κᾰθαρ-τέος, α, ον,
- to be purged, Gal. 10.971.
- II κᾰθαρ-τέον, one must purge, Hp. Loc.Hom. 23.
- 2 one must prune, δένδρον Gp. 10.77.2.